Kvalitetsplan for barnehager og skoler i Lillesand kommune 2021-2025

Vi startet arbeidet med å definere de ytre rammene for kvalitetsplanen i 2019. Alle barnehager og skoler deltok i denne oppstarten. Pandemien vi har stått i fra mars 2020, gjorde at mye utviklingsarbeid ble utsatt. Underveis ble også deltakelsen i de nye kompetanseutviklingsordningene fra Utdanningsdirektoratet (Rekomp og Dekomp) endret. Dette er ordninger som fortsatt er i utvikling i vår region. Ordningene skal støtte kommunen og bidra til at enhetene lykkes i barnehage- og skolebasert utviklingsarbeid.

Tidligere har Lillesand vært med på flere nasjonale satsinger, blant annet Vurdering for læring, Ungdomstrinn i utvikling og Språkkommuneprosjektet. Det vil ikke lenger bli satt i gang slike prosjekter. All kompetanseutvikling skal nå være barnehage- og skolebasert, og arbeides med i soner i regionen. Forskning viser at den beste utviklingen skjer når man tar utgangspunkt i den enkelte barnehage eller skoles behov. Da er det heller ikke hensiktsmessig at alle enheter i kommunen skal ha samme delmål og tiltak for å jobbe mot våre felles mål, heller ikke i en forholdsvis liten kommune som Lillesand. Eksempelvis vil relasjonsarbeid kunne omfatte tiltak i barnekulturen i en enhet og i voksenkulturen i en annen enhet. På samme måte vil enhetene ha ulike ståsted når det kommer til digital kompetanse og kultur for endring.

Kvalitetsplanen slik den foreligger nå, skal virke samlende, men samtidig legge til rette for at barnehager og skoler har ulike behov. Planen blir publisert digitalt på kommunens hjemmeside, slik at den lett kan oppdaters ved behov. 

“Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer” 

Jens Bjørneboe, 1962 

Jens Bjørneboe, en samfunnskritisk forfatter og lærer fra Kristiansand, ville fylt 100 år i 2020. Det han skrev om læreren på 60-tallet er høyst relevant også i dag, selv om vi nok vil velge en annen ordlyd. Alle ansattes relasjoner til barn og elever og relasjoner mellom barn og unge er fundamentet for trivsel og læring i barnehage og skole. Dette fokuset er også en videreføring av den regionale satsingen Inkluderende læringsmiljø (IL) som Lillesand var en del av fra 2014-2019.

Sammen med relasjoner er det essensielt at vi har et fokus på framtida. Vi skal danne og utdanne mennesker som skal mestre egne liv og samtidig bli en ressurs for samfunnet. Barn og elever kan komme til å ende opp i yrker som ennå ikke finnes. Digitalisering er en vesentlig del av denne framtidsutsikten. God digital kompetanse er også en forutsetning for inkludering i et stadig mer digitalisert samfunn. I Rammeplan for barnehagen framheves barnehagens digitale praksis som egen arbeidsmetode, og i Læreplanverket har digital kompetanse fått en sterkere posisjon enn tidligere. Gjennom perioden med pandemi har den digitale utviklingen skutt fart. Barn blir tidlig introdusert for digitale møteplasser og læremidler som kan fungere som et sosialt medie. Det har blitt enda viktigere at barnehagen og skolen bidrar til at “barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier”. (Rammeplan for barnehager, 2017) Læremidler blir også digitalisert i stor grad. For at elever skal få mest mulig utbytte av opplæringer er det vesentlig at både de selv og lærerne har god digital kompetanse.

For å jobbe framtidsrettet med relasjoner og digital kompetanse må barnehager og skoler utvikle sine profesjonsfellesskap slik at de er rustet for utvikling og endring. Personalet må utvikle sine kunnskaper og ferdigheter for å kunne møte framtidas kompetansebehov. Dette krever en tydelig ledelse og engasjement i alle ledd. Forskning viser at tydelig ledelse er en forutsetning for varig endring av praksis. Gjennom nasjonale kompetanseutviklingsstrategier i barnehage og skole (Rekomp og Dekomp) skal alle ansatte delta i dette utviklingsarbeidet.

“Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med.” 

(Lærerprofesjonens etiske plattform, Utdanningsforbundet) 

Barn og elever skal være aktive deltakere i eget liv og samfunnet her og nå og bli bidragsytere i et framtidig samfunn. Livsmestring som begrep finner vi igjen i både Rammeplan og Læreplanverk. Det handler om at barnehager og skoler skal fremme god fysisk og psykisk helse, legge til rette for mestrings-opplevelser, men også ansvarliggjøre barn og elever med økende alder slik at de settes i stand til å ta gode valg for eget liv senere. Livsmestring og læring er en hovedoverskrift for å beskrive både barnehagers og skolers mandat; danning og utdanning av framtidens borgere. Samtidig som vi skal imøtekomme både internasjonale og nasjonale føringer, skal barnehager og skoler være en aktør i sitt eget lokalsamfunn.

Rammeplan for barnehage slår fast at barnehagen skal være et trygt, men samtidig utfordrende sted. Barn skal oppleve trivsel og mestring, men også få støtte til å håndtere motgang og utfordringer. Barnehagen som pedagogisk virksomhet handler om hvordan barnehagen synliggjør, tilrettelegger og gjennomfører barnehagens formål og innhold: Omsorg, lek, danning, læring, vennskap og felleskap, kommunikasjon og språk. Læreplanverket for skolen bygger videre på det samme. Grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter, får en sentral plass. Videre framheves at elevene skal kunne forstå og også kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Ved å fremme god fysisk og psykisk helse gjennom hele oppveksten, legger samfunnet til rette for at vi utdanner gangs mennesker som er i stand til å ta gode og ansvarlige livsvalg.

Som en grunnmur for det pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen streber vi etter at de ansatte samles på en felles pedagogisk plattform hvor holdninger, verdier, menneskesyn og syn på barn og barndom defineres og skal gjenspeiles i vår pedagogiske praksis. Vår holdning til barn, barndom og læring skal komme tydelig til syne gjennom våre arbeidsmetoder.

“Danning er en prosess hvor individet – ved hjelp av egen og andres innsats og påvirkninger – kontinuerlig utvikler evnen til å tenke kritisk, løse problemer, reflektere, kjenne alternativer, til å bidra med deltakelse og skape relasjoner til andre, til å bidra med respekt, ydmykhet og likeverd, til å agere med forpliktelse, ansvar og autoritet, til å forholde seg medvirkende, medskapende og demokratisk og til å være seg bevisst sitt forhold til natur og kultur.” 

(Wolfgang Klafki)  

Dagens barn vokser opp i en tid som preges av mer uvisshet enn tidligere om hva framtida vil kreve av kunnskaper og ferdigheter. For å veilede og hjelpe barn til å bli den beste utgaven av seg selv inn i en uviss framtid ønsker vi at barnehagens og skolens pedagogiske virke tar utgangspunkt i et danningsperspektiv, og Wolfgang Klafki sin definisjon av danning er beskrivende for vår didaktikk, planlegging og gjennomføring av planer.

Livsmestring og læring henger tett sammen. Livsmestring styrker barns opplevelse av trivsel som igjen er en forutsetning for læring. Barnehagen skal legge til rette for at barn blir del av et læringsfellesskap der de får ta del i egen så vel som andre barns læring. Skolen skal stimulere elevene til å reflektere over sin egen læring slik at de kan medvirke til opplæringen, oppleve reell innflytelse og på den måten utvikle seg til ansvarlige samfunnsborgere. Et godt og inkluderende miljø i barnehage og skole er grunnlag for trivsel og læring. Alle barn skal føle seg inkludert. I dagens samfunn er digital kompetanse en overgripende kompetanse man trenger i bortimot alle sammenhenger. Det er viktig for kommunen å istandsette lærere i barnehager og skoler til å ivareta nettopp denne opplæringen for barn. 

Kunnskapsdepartementet er vår sektors øverste myndighet. De har formulert nasjonale mål som sammen med Rammeplanen og Læreplanverket skal ligge til grunn for alt arbeid i barnehage og skole: 

Kommuneplanens samfunnsdel kap.2 har overskriften Folkehelse, livsmestring og tilhørighet. Det er under denne overskriften at vi finner igjen lokale mål og strategier som gjenspeiler og underbygger nasjonale og internasjonale føringer. Følgende mål og strategi er særlig relevant for barnehager og skoler: 

Mål: “Lillesand kommune er en god kommune å vokse opp i”  

Strategi: “Vi sikrer helsefremmende barnehager og skoler, med et inkluderende læringsmiljø hvor alle barn og unge blir sett og anerkjent for sine ressurser”. 

Rammeplan og læreplanverk beskriver at barnehager og skoler skal være lærende organisasjoner og profesjonsfaglige fellesskap med ansatte som reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. Det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i lov og forskrift.

Utdanningsdirektoratet har de siste årene lagt til rette for det vi kaller barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling, fordi forskning viser at utviklingsarbeidet har høyere kvalitet når det skjer lokalt, i den enkelte barnehage og skole. Det vil ikke lenger bli satt i gang store nasjonale prosjekter og satsinger, men legges til rette for samarbeid i regioner med universitets-/ høyskolesektoren som partner. Målet er en læringssløyfe som også skal sikre praksisnær utvikling innenfor lærerutdanningene. Gjennom disse ordningene, Rekomp (barnehage) og Dekomp (skole), skal Lillesand i tett samarbeid med Birkenes og resten av Region Kristiansand drive utviklingsarbeid i sektoren. Dette er og skal være et kontinuerlig arbeid uten et naturlig sluttpunkt. Det lokale arbeidet skal hele tiden ta utgangspunkt i barnehagenes og skolenes behov.

Det er naturlig at ordningene i første omgang dreier seg om implementering av Rammeplan og Læreplanverk. Det handler om å bygge en sterk grunnmur som alt annet utviklingsarbeid skal baseres på. Samtidig som en vesentlig del av arbeidet nå i starten også handler om struktur og framdrift av ordningene i seg selv. Regionen forsøker også å samkjøre barnehage og skole så mye som mulig. Det er en stor omstrukturering av utviklingsarbeidet som nå gjøres, og for langsiktigheten er det viktig at det finner en god form. 

I framtida vil det også komme regionale satsinger og prosjekter som naturlig vil legges til Rekomp- og Dekompsamarbeidet, som for eksempel READ-prosjektet for Agder.

Tidligere og pågående utviklingsarbeid og prosjekter er en del av kompetansegrunnlaget vårt som nå skal styrke grunnmuren og etter hvert sees i lys av ny kunnskap.

Oversikt utviklingsarbeid i barnehager og skoler:

Med utgangspunkt i styringsdokumenter og satsingsområdene relasjoner, digital kompetanse og ledelse av endring, vil administrasjonen og hver enhet lage sin plan som er tilpasset enhetens utfordringsbilde. For å strukturere dette arbeidet vil vi bruke en refleksjonsmodell (SMTTE) vi har tatt med oss fra satsningen Inkluderende læringsmiljø. Den konkretiserer hva vi skal gjøre og tegn på at vi er på rett vei mot målet. SMTTE-modellen skal sammen med en fremdriftsplan utgjøre enhetenes implementeringsplan, og ivareta progresjon, legge til rette for refleksjon og forankring av utviklings- og endringsarbeidet.  

Under arbeid

Barnehageloven

Rammeplan for barnehage

Rekomp

Opplæringsloven

Læreplanverket

Dekomp

Rammeplan for SFO

Kommuneplanen

Regionplan Agder 2030

READ

Stortingsmelding 6 (2019-2020): Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO