Plan for et trygt og godt skolemiljø for skolene i Lillesand

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved skolene i Lillesand er å anse som skolenes handlingsplan mot krenkende handlinger. Med skolemiljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel, læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Krenkende handlinger defineres under kapittel tre i denne planen.

Denne planen tar utgangspunkt i gjeldende lovverk om elevenes skolemiljø. Planen har som hovedhensikt å kvalitetssikre arbeidet med å oppfylle kravene i loven. Ansatte ved skolen skal her kunne orientere seg om hvilke rutiner og retningslinjer som til enhver tid gjelder. Det vil i planen bli linket til dokumenter som er relevante for arbeidet med elevenes skolemiljø.

Planen skal sikre at alle ansatte ved skolene gjennomfører og iverksetter de rutiner og plikter som er utarbeidet og lovpålagt. Opplæringslovens kapittel 9 A gjelder i alle tilfeller i skoletiden, på leksehjelp, SFO, på skoleveien, på turer/arrangementer i skolens regi og det som før øvrig knyttes direkte til skolen.

Eleven har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø, og det er elevens egen subjektive oppfatning som skal ligge til grunn for en helhetlig vurderingen av hva som er trygt og godt for den enkelte elev.  Skolene i Lillesand legger vekt på:

• at det arbeides kontinuerlig og systematisk med elevenes skolemiljø.
• at skolene, elevene og foresatte samarbeider om det forbyggende og holdningsskapende arbeidet.
• at tydelige voksne er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende handlinger.
• at alle ansatte ved skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle rektor dersom de får kunnskap eller mistanke om at elev blir utsatt for krenkende handlinger eller ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Skolen har videre en plikt til å undersøke, iverksette tiltak og evaluere tiltakene. Dette utgjør til sammen aktivitetsplikten.

Visjon: UNIK - TRYGG – SKAPENDE                         Verdier: ÅPENHET-RESPEKT - HUMOR

Overordnede mål for Lillesandsskolen

• Alle elever skal få muligheter til å utvikle sine evner og talenter
• Skolen skal ha god kvalitet med et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte
• Skolen skal ha et godt fysisk læringsmiljø ute og inne
• ” Livslang læring” er et viktig perspektiv på læringen
• Som et ledd i kvalitetsutviklingen, må de ansattes kompetanse utvikles
• Det skal stimuleres til nytenkning og utviklingsarbeid

Opplæringsloven - Kapittel 12 Skolemiljøet til elevane

§ 12-1.Verkeområde for kapittelet

Dette kapittelet gjeld for skolen, leksehjelpordninga og skolefritidsordninga.

§ 12-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.

§ 12-3.Nulltoleranse og førebyggjande arbeid

Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemiljø.

§ 12-4.Plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt)

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på korleis elevane har det, og om mogleg gripe inn dersom nokon krenkjer ein elev.

Alle som arbeider på skolen, skal melde frå til rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Det gjeld også når ein elev seier sjølv at ho eller han ikkje har det trygt og godt. Skolen skal snarast undersøkje saka og rette opp situasjonen med eigna tiltak. Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen i alvorlege tilfelle.

Skolen skal lage ein skriftleg plan for tiltaka i ei sak. I planen skal det stå

a. kva problem tiltaka skal løyse

b. kva tiltak skolen har planlagt

c. når tiltaka skal gjennomførast

d. kven som skal gjennomføre tiltaka

e. når tiltaka skal evaluerast

Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til andre ledd, i den forma og det omfanget som er nødvendig.

§ 12-5.Skjerpa plikt til å melde frå dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, krenkjer ein elev, skal vedkommande straks melde frå til rektor. Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen, med mindre meldinga er openbert grunnlaus.

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein i leiinga ved skolen krenkjer ein elev, skal vedkommande melde frå til kommunen eller fylkeskommunen direkte.

§ 12-6.Statsforvaltaren si handheving av plikta til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø i enkeltsaker

Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til statsforvaltaren etter at saka er tatt opp med rektor.

Statsforvaltaren skal avgjere om plikta til å rette opp situasjonen med eigna tiltak etter § 12-4 andre ledd og plikta til å lage ein skriftleg plan etter § 12-4 tredje ledd er oppfylt. Dersom saka ikkje er tatt opp med rektor, det er under ei veke sidan ho vart tatt opp eller eleven ikkje lenger går på den aktuelle skolen, skal statsforvaltaren avvise saka, om det ikkje er særlege grunnar til å behandle ho.

Kommunen og fylkeskommunen skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som statsforvaltaren meiner må til for å greie ut saka.

Kjem statsforvaltaren til at skolen ikkje har oppfylt plikta til setje inn eigna tiltak etter § 12-4 andre ledd eller plikta til å lage ein skriftleg plan etter § 12-4 tredje ledd, kan statsforvaltaren påleggje kommunen eller fylkeskommunen å rette forholdet. Dersom saka elles vil bli unødig forseinka, eller dersom det er grunn til å tru at kommunen eller fylkeskommunen ikkje kjem til å rette forholdet, kan statsforvaltaren vedta kva skolen skal gjere for at eleven skal få eit trygt og godt skolemiljø. Statsforvaltaren kan vedta reaksjonar etter skolereglane, jf. § 10-7, eller vedta at ein elev skal byte skole, jf. § 13-2.

Avgjerda til statsforvaltaren er eit enkeltvedtak. Statsforvaltaren skal setje ein frist for gjennomføringa av vedtaket og følgje opp saka.

Alle utdrag fra lovverket er hentet fra Lovdata.no

Skolene har nulltoleranse som mål og rettesnor for arbeidet. Samtidig vet vi at skolene har elever som trenger trening, støtte og hjelp for å mestre de sosiale kodene. Det er nødvendig at disse får øve seg i et sosialt fellesskap og at skolene har gode retningslinjer og rutiner for å håndtere de episodene som da kan oppstå.

Skolemiljø handler om både det fysiske læringsmiljøet og det psykososiale læringsmiljøet. Fysisk læringsmiljø handler eksempelvis om bygninger, uteareal, inneklima, drift og bruk. Psykososialt miljø handler om de mellommenneskelige forholdene på skolen, både for elevene og for de voksne.

Krenkende handlinger er en fellesbetegnelse som omfatter alle former for mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Krenkende adferd omfatter også andre former for krenkende ord og handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende eller funksjonshemning, klær, tro, dialekt osv. Krenkende handlinger kan skje som enkelthandlinger eller gjentatte handlinger. Om en elev er krenket eller ikke, avhenger av elevens subjektive opplevelse. Krenkelser kan defineres som når en elev blir utsatt for noe som gjør at hun eller han blir lei seg eller ikke har det bra. Det kan dreie seg om erting, plaging, negative kommentarer, baksnakking, ryktespredning, utfrysning og utestenging.  Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for atferd. Krenkelser som mobbing, diskriminering eller rasisme kan også skje på mobil og nett. Det er like alvorlig.

Mobbing innebærer at en eller flere personer sier eller gjør vonde eller ubehagelige ting mot en annen person. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg, det vil være en visse ubalanse i styrke- eller maktforhold. Gjentatte tilfeller av utestenging, vold, rasisme, diskriminering og seksuell trakassering er også mobbing.

Utestenging betyr at noen ofte blir holdt utenfor.

Fysisk vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre.

Psykisk vold alle måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er direkte fysiske i sin natur. Det kan også være måter å styre eller dominere andre på, ved hjelpe av en bakenforliggende makt eller trussel. Det kan være snakk om direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.

Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet, trakassert eller plaget, for eksempel fordi de har annen hudfarge eller snakker et annet språk.

Diskriminering betyr at en person blir forskjellsbehandlet, trakassert eller plaget, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, religion, hudfarge, seksuell legning eller opprinnelse (nasjonal eller etnisk).

Seksuell trakassering betyr at en person blir utsatt for uønsket, seksuell oppmerksomhet. Dersom en person blir truet, hånet, forfulgt, vist forakt eller lignende på grunn av seksuell legning eller orientering er dette også å anse som seksuell trakassering.

Skolens aktivitetsplikt er en viktig del av opplæringsloven (§12-4) som sikrer at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Denne plikten innebærer at skolen må handle raskt og riktig hvis en elev ikke har det bra på skolen. Her følger en oversikt over hvordan skolene går fram.

Skolene følger stegene i aktivitetsplikten, beskrevet i forrige kapittel, for å håndtere krenkende handlinger. Dersom elever ikke følger kriterier for god orden og oppførsel slik de er beskrevet i Lillesand kommunes forskrift om skoleregler, følges eleven opp etter § 9 i samme forskrift.

Dersom ansatte krenker elever

Opplæringsloven § 12-5 andre punktum presiserer at rektor skal melde fra til skoleeieren dersom ansatte krenker elever.

Dette må sees i sammenheng med at skoleeier er arbeidsgiver for de ansatte på skolen, og at skoleeier dessuten har det øverste ansvaret for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. At skoleeier kobles inn i en sak med mistanke om eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev, kan være avgjørende for at saken får riktig utfall. Det kan også tenkes at skoleeier har tilgang til mer informasjon og andre ressurser enn skolen for å løse saken.

Sosialiseringstiltak

Leirskole på 8. trinn: Det å utvikle et læringsmiljø, slik at elevene opplever trygghet, trivsel og tilhørighet, er svært viktig. Dette gjøres ved interne trivselsfremmende aktiviteter i den enkelte klasse og på trinnet. Ved skolestart på 8.trinn gjennomføres det klassevis en fire dagers leirskole for raskt å bygge et godt klassemiljø.

Kulturuke: Årlig arrangeres det Kulturuke på skolen. Dette er en uke hvor elevene er i aktivitetsgrupper på tvers av trinn. I tillegg til aktivitetsgruppene er det ulike fellesarrangementer gjennom uka.

Turer: 10.trinn ved Lillesand ungdomsskole drar på skoletur årlig. Det legges også til rette for trinnturer gjennom skoleåret på samtlige trinn.

Nattlesing: Elevene på 8.trinn gjennomfører nattlesning på skolens bibliotek klassevis.

Ulike fellesarrangement gjennom året: Skolens satser på fellesarrangementer for å fremme trivsel, integrering og samhold for skolens elever. Det legges vekt på at både elever og ansatte skal bidra med innslag og ha ansvar for gjennomføringen av disse arrangementene.

● Triatlon/aktivitetsdag: årlig arrangeres triatlon ved skolen, hvor både elever og lærere deltar.

● Skoleball: årlig arrangeres det ball for alle skolens elever i regi av FAU og en komité av elever.

● Årsavslutning: arrangeres for 8. og 9.trinn siste skoledag før sommerferien, og for 10.trinn arrangeres vitnemålsutdeling en dag tidligere.

Forebyggende tiltak

Miljøteam: Skolen har et eget miljøteam som jobber tett på elevene i skolehverdagen. Teamet består av miljøveiledere fordelt på de tre trinnene, samt miljøarbeidere. Miljøarbeiderne og miljøveilederne jobber tett opp mot kontaktlærerne og møter på teammøtene ukentlig. Miljøteamet arbeider konkret med observasjon av miljøet på trinnene, i klasser og enkeltelever. De tilbyr elever enesamtaler og følger dem opp i forhold til det psykososiale. I tillegg er de en ressurs når det gjelder konkrete tiltak som iverksettes i forhold til elevers trivsel, tilrettelegging av skolehverdag og konfliktløsning.

Ressursteam: Skolen har et eget ressursteam i tråd med BTI-modellen hvor bekymringsmeldinger fra ansatte vedrørende enkeltelever og skolemiljøet som helhet blir drøftet hver uke. Ressursteamet består av rektor, spesialpedagogisk koordinator, sosialpedagogisk rådgivere, miljøveileder fra hvert trinn og helsesykepleier.

Samarbeid med barneskolene: Skolen har møte med barneskolene våren på 7.trinn. Dette for å sikre en god overgang til ungdomsskolen.

Ordensreglement: Skolen gir gjennom ordensreglementet klart uttrykk for at alle former for krenkende handlinger ikke aksepteres.

Integrert skolehelsetjeneste: Helsesykepleier ved Lillesand ungdomsskole er godt integrert i skolemiljøet. Hun har samtale med alle elever på 8.trinn og gjennomfører deler av seksualundervisningen på 9.trinn. Helsesykepleier samarbeider tett med skolens personale og har individuelle samtaler om elevenes somatiske og psykiske helse. Hun gir også personlige råd og helseinformasjon. Helsesykepleier er i utgangspunktet bundet av taushetsplikt, men kan med samtykke fra elev og foresatte ta opp konkrete situasjoner som bør følges opp av skolen/skoleledelsen. Det er også hennes ansvar å vurdere andre unntak fra taushetsplikten etter unntaksreglene i lovverket.

MOT-skole: Skolen jobber kontinuerlig for et godt psykososialt miljø blant annet gjennom å være en MOT-skole. Dette er et program som systematisk arbeider for å styrke ungdommers mot til å ta vare på seg selv og hverandre.

Tydelige voksne: Pausene kan være en arena for mobbing og annen uønsket adferd i elevmiljøet. Voksne som er tydelige, og som våger å gripe inn når det trengs, har både en dempende og trygghetsskapende effekt. Skolen har derfor en kontakttidplan.

Klasseledelse: Lillesand ungdomsskole skal ha lærere som er tydelige overfor elevene. Tydelighet skaper trygghet, rutiner og et godt arbeidsmiljø.

Kjernegruppe: Skolen er en integrert del av Samordnede lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Dette er et tverrfaglig og tverretatlig tiltak koordinert av en kommunalt tilsatt SLT-koordinator. Kjernegruppen består av representanter fra følgende etater: SLT-koordinator, barnevernet, politi, ungdomskontakt, skolen og helsesykepleier. Skolen bruker aktivt kjernegruppe ved behov.

Skoleanleggenes utforming og funksjon: Skolens utforming tar særlig hensyn til at vi ønsker et trygt og oversiktlig miljø. Hvert trinn har sin egen base som inneholder klasserom og garderobeordning. I basene er det kun elever fra trinnet som har lov til å oppholde seg. Skolens fellesarealer består av bibliotek, aula og kantine med sitteplass til 150 elever. Utearealene er tilrettelagt for ulike aktiviteter som bordtennis, sandvolleyball, fotball, basketball, i tillegg til flere atrium og sittegrupper.

Hjem-skole samarbeid: skolen har lagt til rette for 30 minutters utviklingssamtaler med elever og foresatte to ganger årlig. Denne samtalen dreier seg om faglig utvikling og det psykososiale miljøet til eleven.

Utviklingssamtaler med elevene: Skolen har lagt til rette for at kontaktlærer jevnlig har utviklingssamtaler med eleven gjennom hele skoleåret.

Nettvett: Elevene på alle trinn får opplæring i nettvett. Dette gjennom kampanjer/møter i regi av politi, samt der hvor det naturlig faller inn i undervisningen.

Årsplan Læringsmiljø Lillesand Ungdomsskole